Organisasjonsmodeller

I en kommune kan FDV organiseres etter ulike modeller:

• Driftspersonale, vaktmestere og renholdere hører organisasjonsmessig til i lokale enheten

• Etat (driftspersonale, vaktmestere og renholdere organiseres i en egen eiendomsetat)

• Driftsforetak (driftspersonale, vaktmestere og renholdere plasseres i et kommunalt driftsforetak)

• Eiendomsforetak (driftspersonale, vaktmestere og renholdere plasseres i et kommunalt eiendomsforetak)

• Aksjeselskap (eiendomsavdelingen, driftspersonale, vaktmestere og renholdere plasseres i et kommunalt aksjeselskap)

• Tjenesteutsetting eller ”outsourcing” (vaktmestere og renholdere overføres til privat selskap som drifter byggene på oppdrag fra kommunen)

De seks siste modellene innebærer alle en form for bestiller utførermodell der tjenesteansvarlig/enhetsleder bestiller og der etat/foretak/bedrift utfører drifts og vedlikeholdsoppdrag. I forhold til dagens modell innebærer det at virksomhetslederne mister instruksjonsmyndigheten over vaktmester og renholder.

Lignende modeller benyttes i stat, fylke og næringsliv.

Eksempel på ansvarsfordeling og organisering i en skole

Ved å legge til rette for samhandling mellom ansatte, elever og brukere av skolen, kan potensialet i den eksisterende bygningsmassen utnyttes bedre. For å oppnå de beste resultater kreves en godt motivert leder som tar ansvar for gjennomføringen. For å oppnå et godt resultat kreves tilgang på god kompetanse om drift og vedlikehold av bygninger.

Eksemplet nedenfor er hentet fra en skole i Vestfold.

Følgende erfaringer er høstet etter bruk av samhandlingskart på en skole i Vestfold.

• Rektor har det overordnede ansvaret for at skolebygningen er i forskriftsmessig og godkjent stand. (I henhold til Opplæringsloven § 9a)

• Rektor har ansvar for at eventuelle mangler følges opp overfor den ansvarlige myndighet.

• Vaktmester forestår det vedlikeholdet som er nødvendig for at skolen skal fungere i det daglige.

• Vaktmester har ansvar for at arbeidsoppgaver knyttet til de fire årstidene gjøres til rett tid.

• Vaktmester setter opp nødvendige gjøremål i samarbeid med eiendomsavdelingen, f.eks. 2 ganger per år, og forelegger dette for rektor. (deler av dette kan inngå i skolens internkontroll)

• Lærerne er ansvarlige for tiltak i det fysiske miljø på klassenivå. (innesko, mikrofibermopp, lufterutiner, sjekke termometeret, osv.)

• Hele personalet er sammen om å arbeide for et så godt arbeidsmiljø som mulig.

• Elevene inngår i en kontinuerlig prosess for å skape så gode arbeidsvilkår som mulig.

• I skolens lokale læreplan står samarbeidsoppgaver sentralt.

• Oppgaver som det skal samarbeides om innarbeides i et spesielt avtaledokument .

Resultatet av dette samarbeidet har ført til et åpent og godt arbeidsmiljø, større vilje til fleksibilitet og økt forståelse for hverandres arbeidssituasjon. Modellen kan f.eks. synliggjøres i et samhandlingskart.

 Samhandling der teknisk personell er organisasjonsmessig hører til i den lokale enheten.