En hovedgrunn til at et bygg er ført opp er at man året rundt ønsker å skape et skille mellom et, ofte utrivelig uteklima, og et kontrollert inneklima. Inneklimaet skal være tilpasset forskjellige formål som:

• å være bolig

• et sted å utføre arbeidsoppgaver

• oppbevaringsrom for matvarer og andre produkter, etc.

• Byggets ytterflater som vegger

• tak og vinduer betegnes derfor ofte som ”klimaskjermen”.

For et bygg foreligger det arkitekttegninger, teknisk beskrivelser, en kravspesifikasjon som beskriver nærmere hvilke krav byggherren ønsket å sette til de enkelte bygningsdeler. En slik beskrivelse er ofte et meget omfattende dokument da det både er et teknisk og et juridisk dokument. Det er utformet slik at det både beskriver hvordan en bygningsdel skulle utføres, hvilke forskrifter/standarder som skulle følges og formuleringer til hjelp for byggherren i eventuelle rettssaker mot entreprenører og andre aktører dersom noe skulle gå galt.

I driftsfasen er det av stor betydning at dette materiale er lett tilgjengelig for de som har bygningsteknisk ansvar for bygningene. Selv om beskrivelsen ofte er meget omfattende så er det allikevel relativt greit å finne fram i den. Innholdet er som regel redigert etter den såkalte bygningsdelstabellen som er et numerisk klassifikasjonssystem. Tabellen er definert i Norsk Standard NS 3451. Det er også publisert en veiledning som beskriver tabellen nærmere og bruken av den: ”Veiledning til NS 3451 Bygningsdelstabell”. Kjenner man dette systemet så vil man raskt finne fram til ting man er ute etter å lese om. Høyeste nivå, ett siffer, beskriver teknisk område (f.eks. 56 = Automatisering). For hvert siffer i tillegg kommer man ned på mer og mer detaljert nivå. Bygningsdelstabellen ned til 2-sifret nivå er som følger:

Bygningsdelstabellen er en fin huskeliste for å sikte at alle områder kommer ikke glemmes ved støtte og mindre vedlikeholdsarbeider.