Driftsinstrukser i teknisk rom

I alle tekniske rom (vifterom, fyrsentraler) bør det finnes en driftsinstruks som på en enkel og oversiktlig måte forklarer virkemåten til utstyret. Instruksen bør lages i form av en plakat som monteres permanent på vegg nær utstyret som beskrives. Den bør inneholde beskrivelser av:

Virkemåte: Virkemåten forklares både med ord og skisser. De enkelte komponenter nummereres i beskrivelsen. Komponenten merkes med skilt med samme nummer.

Vedlikehold for de enkelte punkter: For komponenter som krever spesielt vedlikehold, for eksempel vifter hvor viftereim må kontrolleres og eventuelt justeres, så settes det opp en plakat på ustyret som forklarer hvordan dette utføres.

Funksjonsprøving: På ustyr som bør funksjonsprøves jevnlig settes det også opp plakater som beskriver hvordan dette utføres.

Merking

Alt ustyr og alle rør/kanaler merkes godt. Rør og kanaler merkes med piler for strømningsretning og en tekst som forklarer hva som strømmer i rørene. For å gjøre symbolene mer lesbare bør det også brukes fargekoding. På merking av komponenter kan det også angis nærmere hvilken funksjon komponenten har. På et avtrekksfilter kan det for eksempel stå: ”Filter for rensing av brukt luft for å hindre nedsmussing av komponenter i avtrekksaggregatet”

Ulike typer ventilasjon

I dette kapittelet omtales ventilasjonstyper du kan finne i gamle og nye skoler og barnehager.

Mekanisk balansert

Hvordan virker mekanisk balansert ventilasjon

På denne linken kan du lese om mekanisk ventilasjon. Nedenfor omtales noen av utførelsene du kan finne. I enkelte skoler kan det finnes varianter som ikke er dekket av det som er beskrevet nedenfor.

”Moderne typer” Aggregater finnes i enhets- eller modulbygde løsninger. Innen gruppen enhetsaggregater kan man finne løsninger omtalt som kompaktaggregater og villaaggregater. Enhetsaggregater er komplette ventilasjonsaggregater som er bygd som en enhet på fabrikk.
Modulbygde aggregater leveres som moduler (”byggeklosser”) som monteres sammen på byggeplass. Aggregatet kan bygges av ulike moduler etter behov.
Det finnes også aggregater som omtales etter plassering i bygget, for eksempel takaggregater som plasseres utvendig på tak og romaggregater som plasseres i rommet som skal ventileres.
Alle de omtalte typene finnes med ulike typer varmegjenvinner (roterende, væskekoplet eller plate), vifter (foroverbøyde eller bakoverbøyde skovler i radialvifter, kammervifter og andre), ulike slags filtre, med eller uten kjøling, med eller uten befukting, med eller uten omluft, med vannbåren eller elektrisk oppvarming.

”Gamle typer” Tidligere ble ofte de sentrale komponentene i ventilasjonsanleggene plassert i bygningsmessig utførte kammere eller rom. I større anlegg kan du gå inn i ventilasjonsanlegget gjennom dører.
Komponenter for friskluftstilførsel og avtrekk av bruktluft kan ligge i forskjellige deler av bygningen eller de kan ligge i nærheten av hverandre.

Vedlikehold for de enkelte punkter. Komponenter som krever jevnlig ettersyn og vedlikehold (ikke alle ventilasjonsanlegg har alle disse komponentene):

Filter skiftes en eller to ganger per år

Viftereimer kontrolleres

Drivrem for roterende gjenvinner kontrolleres og pakninger ettersees.

Funksjonsprøving. Jevnlig må det kontrolleres at komponentene i anlegget fungerer som de skal. Komponenter det er aktuelt å kontrollere:

Går viftene som de skal

Gjenvinnere (er virkningsgraden som den skal være)

Automatikk/regulering

o Responderer temperatur/luftmengde eller annet når innstilling endres?

Er luftmengdene til de ulike rom som de skal være? Kontroller både tilført og avtrukket mengde.

Er temperaturen på luften til de ulike som slik den skal være

Mekanisk avtrekk fra 60 og 70-tallet

Virkemåte: Luften suges av gjennom en rist som er plassert på innervegg mot korridor. Friskluften tilføres gjennom spalteventiler over vinduene eller andre åpninger.
Denne formen for ventilasjon gir ofte små luftmengder i forhold til dagens krav og det kan lett oppstå trekk om vinteren. Det er derfor viktig å tilrettelegge slik at vinduslufting kan brukes i størst mulig grad.

Vedlikehold for de enkelte punkter: Ventilene for tilluft åpnes og stenges manuelt. Det er derfor viktig å etterse at ventilene er åpne i så stor grad som mulig (vurdert opp mot problemet med trekk). Vinduene må kontrolleres og vedlikeholdes slik at de kan brukes til lufting på en sikker måte.

Funksjonsprøving: Viftene er ofte styrt fra ur, dvs. at de starter og stopper til programmerte tidspunkt. Det må kontrolleres at dette fungerer som forutsatt. Det kontrolleres også at avsuget fra rommene fungerer som det skal.

Eldre ventilasjonsløsninger

Virkemåte: Luften suges av gjennom en rist som er plassert på innervegg mot korridor. Derfra føres luften i vertikal murt sjakt opp til loft. Noen anlegg kan være basert på naturlig ventilasjon (ofte kalt oppdriftsventilasjon eller skortsteinseffekt). Andre bygninger har vifter plassert på loft eller i oppbygg på taket som suger luften ut. Opprinnelig ble friskluften som regel tatt inn gjennom rister plassert bak radiatorene. I mange skoler er disse erstattet med spalteventiler over vinduene.

Det finnes også eksempler på skoler som har et tilluftssystem med vifte og kanaler i form av horisontale murte kulverter og vertikale sjakter. Fra de vertikale sjaktene føres luften direkte inn i klasserommene gjennom rister. Denne løsningen er i prinsippet en form for mekanisk balansert ventilasjon. Denne formen for ventilasjon gir lavere luftmengder enn dagens krav tilsier. Det kan lett oppstå trekk om vinteren fra friskluftstilførselen. Det er viktig å tilrettelegge slik at vinduslufting kan brukes i størst mulig grad.

Naturlig ventilasjon

Ved naturlig ventilasjon er det oppdriftskrefter og vind som sørger for at lufta skiftes ut.
Oppdriftskraften oppstår på grunn av at varm luft har lavere tetthet enn kald luft, det vil si at en kubikkmeter varm luft er lettere enn en kubikkmeter kald luft. Varm luft inne i en bygning vil derfor presse mot taket og øvre del av vegger, mens kald uteluft vil presse utenfra mot veggene i den nedre del av bygningen. Les mer her.

Vedlikehold for de enkelte punkter. Ventilene for tilluft åpnes og stenges manuelt. Det er derfor viktig å etterse at ventilene er åpne i så stor grad som mulig (vurdert opp mot problemet med trekk). Vinduene må kontrolleres og vedlikeholdes slik at de kan brukes til lufting på en sikker måte.

Funksjonsprøving. I systemer som har vifter kontrolleres det at avsuget fra de enkelte klasserom fungerer som det skal. Dette kontrolleres i samtlige rom to ganger per år.

Du kan lese mer om ulike ventilasjonsløsninger og funksjonsprøving på linkene:

Tekniske løsninger ventilasjon

Tekniske løsninger energibruk

Funksjonsprøving av ventilasjon.

Ulike typer romoppvarming

Vannbåren

Virkemåte. Ved vannbåren oppvarming brukes vann som energibærer. Varmekilde for vannet kan være oljefyrt kjel, fjernvarme, varmepumpe, elektrokjel eller annet. Den vanligste løsningen i skoler og barnehager er at vannet transporteres i rør fram til radiatorer som er plassert under vinduene. Det finnes også løsninger hvor rørene er lagt ned i gulvet og avgir varmen via gulvflaten (gulvvarme).

For å regulere temperaturen i rommet er radiatorene utstyrt med en ventil. Denne kan være helt manuell (som en kran) eller fungere automatisk. Ved automatisk funksjon brukes ofte en såkalt termostatisk radiatorventiler på hver radiator. Ønsket temperatur stilles inn på et reguleringsratt. Som regel er dette gradert fra 1 til 6 eller lignende, slik at man må prøve seg fram til hva som gir riktig romtemperatur. Når temperaturen stiger over ønsket temperatur reduserer ventilen automatisk vannmengden. Synker temperaturen under ønsket verdi åpner den mer.

Det finnes også løsninger hvor radiatorene reguleres fra en felles regulator for rommet. Da er alle radiatorene i rommet koplet til en felles ventil med motor.

Av og til kan man også se løsninger hvor radiatorene i flere rom er koplet til samme regulator.

For å gjøre reguleringen mer nøyaktig benyttes ofte såkalt utetemperaturkompensert turvannstemperatur. Ved lave utetemperaturer heves temperaturen på vannet som transporteres til radiatorene og ved stigende utetemperatur reduseres temperaturen. Dette gir nøyaktigere regulering av temperaturen i rommene. En bygning kan deles i flere soner slik at rom på fasader med mye sol får en annen temperatur på turvannet enn nordvendte rom.

Vedlikehold for de enkelte punkter. Vanlige termostatiske radiatorventiler uten tuklesikker løsning (tuklesikker løsning forhandles med betegnelsen institusjonstype) kan lett endres av brukerne og settes i vilkårlig stilling. Det ser også ut til at de relativt lett skades og settes ut av funksjon. Reguleringsventilene må derfor jevnlig ettersees og skiftes ved behov.

Det er også viktig at radiatoranlegget er tett. Ved lekkasjer vil det komme luft inn i rørene og radiatorene. Dette kan medføre at de ikke avgir varme som de skal og det oppstår sjenerende surklelyder. Etterfylles det ofte vann vil rør og radiatorer utsettes for korrosjon slik at det med tiden vil oppstå større lekkasjer.

Kommer det luft inn i systemet må radiatorene luftes. Dette gjøres ved å åpne lufteventilen som finnes på alle radiatorer. Ventilen holdes åpen til kommer vann. Det kan også stå luft i rørene, noe som hindrer sirkulasjonen. Denne luften kan det være vanskeligere å fjerne.

Funksjonsprøving. Det må prøves at regulering av romtemperaturene fungerer som den skal. Et dårlig innregulert anlegg kan gi problemer med å holde høy nok temperatur i enkelte rom, mens andre rom får for høy temperatur. En prøvemetode kan være å åpne alle radiatorventilene som hører til samme rørstreng. Hvis det da observeres svært forskjellig varmeavgivelse fra radiatorene er anlegget dårlig innregulert og innregulering bør gjennomføres av fagperson.

Utetemperaturkompenseringen bør også funksjonsprøves med jevne mellomrom ved ¨kontrollere at turtemperaturen endrer seg med utetemperaturen.

Mer om funksjonsprøving av vannbåren varme.

Elektrisk

Virkemåte. I skoler og barnehager er panel- eller konvektorovner montert under vinduene den vanligste formen for elektrisk romoppvarming.

Konvektorovner har spalteformede åpninger i ytre kapsling gir en naturlig luftgjennomstrømning forbi de elektriske varmeelementene. 80-90 % av varmen avgis ved konveksjon, resten ved stråling. På grunn av den åpne løsningen samler det seg lett støv inni ovnene. Når varmen settes på etter lengre stillstand vil det kjennes brent lukt.

I panelovner er varmeelementene er innebygget. Disse får lavere overflatetemperatur og lavere luftberøringstemperatur enn konvektorovnene

Det forekommer også elektrisk gulvvarme og takvarme. I mindre rom kan mobile konvektorovner eller mobile vifteovner forkomme.

Stråleovner i tak eller på vegg brukes av og til i rom med stor takhøyde.???

For regulering av romtemperaturen kan de elektriske panelovnene ha innebygget termostat eller alle ovnene i rommet kan reguleres fra en felles regulator. Ved gulvarme og takvarme er det en regulator for rommet.

Vedlikehold for de enkelte punkter. Det må kontrolleres at ovnene er hele og er festet godt til vegg.

Funksjonsprøving. Termostatreguleringen kan svikte. Det er derfor nødvendig å funksjonsprøve denne fra tid til annen.

Mer om funksjonsprøving av el. oppvarming.

Topp