Utarbeidelse av FDV-dokumentasjon for bygninger med mangelfull dokumentasjon

På denne websiden presenterer vi en fremgangsmåte som driftspersonell og virksomhetsleder kan ta i bruk utarbeid bygningens praktiske FDV-dokumentasjon.

Mange eldre bygninger mangler tilfredsstillende FDV-dokumentasjon.  Grunnen til det kan være at:

• Skriftlig FDV-dokumentasjon mangler

• Dokumentasjonen som foreligger er vanskelig å forstå

• Gjøremål og oppgaver er kun teknisk beskrevet og vanskelig å forstå

• Virksomheten mangler personell med nødvendig kunnskap (kompetanse)

Dette vanskeliggjør effektiv drift og kan for eksempel føre til at inneklimaet blir dårligere enn nødvendig, at energibruken blir høy eller at bygningen forringes på grunn av feil vedlikehold. Derfor bør det bygges opp FDV-dokumentasjon for bygninger med mangelfull dokumentasjon. Teknisk personell kan inneha en sentral rolle i dette arbeidet, ved å iverksette innformasjonsinnhenting fra de kilder som finnes, innleid eksperthjelp, oppmåling, kartlegging av materialbruk osv.

Målet bør være å opparbeide en FDV-dokumentasjon som inneholder:

• Tegninger og tegningslister (As-built) eller planskisser

• Bruksanvisninger med driftsplansjer, brukerveiledning og veiledning for renholdere

• Nødprosedyrer

• Drift og systeminformasjon

  • System- og flytskjema

  • Funksjonsbeskrivelser

• Merkesystem for tekniske installasjoner

• Teknisk dokumentasjon

  • Produktinformasjon

  • Produktdatablader

  • Brosjyrer

  • Produktsertifikater

• Generelt om tilsyn og vedlikehold

• Vedlikeholdsavtaler

• Innreguleringsprotokoller

  • Måle og prøveprotokoller

  • Kontrolldokumentasjon.

• Statiske beregninger (for eksempel beregning av maks snølast)

Praktisk FDV-dokumentasjon ute og inne, eksempler
Nedenfor gis det eksempler på hvordan dokumentasjon kan opparbeides for barnehager og skolebygninger. Kilde: Fra paragraf til miljø, Kommuneforlaget

En mulig måte å få mest ut av ressursene på, og synliggjøre de ulike oppgavene, og utarbeide en plan som viser hvilke arbeidsoppgaver som til enhver tid er nødt til utføres.

Kartlegging av teknisk uteanlegg

Ofte kan tekniske anlegg i utemiljøet være ukjent. Ingen vet kanskje med sikkerhet hvor ledninger, rør, stoppekraner, kummer, osv. ligger nedgravd, og hvor dypt de ligger. Det kan være hensiktsmessig å utarbeide en skisse som inneholder opplysninger om det tekniske uteanlegget. Oppstår det lekkasje på vannrør inne, kan det være behov for å finne hovedstoppekrana ute. Når vannet fosser, er sekundene dyrebare. En kartskisse der stoppekraner og andre sentrale punkter er markert, vil da være verdifull.

Vi tenker først og fremst på

• Registrering og merking av hovedkraner

• Registrering og merking av brannkum og brannhydrant

• Utvendig tilkoblinger og kummer (septikkum, slamkum og dreneringskummer samt utvendige stakekummer)

• Tilkoblinger av kabler i bakken – elektrisk kraft, telefon og fellesanlegg, alarmanlegg, tilkoblinger for dører og tilfluktsrom, utvendige kraner osv.

• Dybdeanvisning på kabler og rør

Utemiljø - teknisk uteanlegg

Sjekklister innarbeides

Luftbehandling

Det lages en beskrivelse av ventilasjonsprinsippet, det vil si hvordan luft tilføres og fjernes, hvordan luften eventuelt behandles (filtreres, oppvarmes, kjøles) før den tilføres rommene. Hvor er utvendige luftinntak plassert og hvor blåses luften ut. Oversikt over vifterom  og hvilke vifter/aggregater som er knyttet til rom eller bygningsdeler. Hvordan fordeles luften i bygningen (Sjakter og kanaler, eventuelt åpninger og luker)

Nødprosedyrer

Skriv mer her

Det kartlegges hvor avstengingsorganer befinner seg. Disse merkes med skilt og de tegnes inn på planskisser og tegninger av bygningen.

Ved brann, vannlekasjer, feil i elsystemet, mangel på ventilasjon osv

Drift og systeminformasjon. System- og flytskjema. Funksjonsbeskrivelser.

Skriv her

Det bør utarbeides skisser som viser prinsipiell oppbygging av ventilasjon og vannbåren varme dersom slikt er installert i bygningen. I disse skissene vises transportveier for elektrisitet, vann og luft med enkle streker. Innregulerings-, stenge og reguleringsorganer tegnes inn sammen med automatikk. På komponentene føres samme identifikasjonsnummer som er benyttet i den fysiske merkingen rundt omkring i bygningen. Se punktet nedenfor.

Merkesystem for tekniske installasjoner

Skriv her

Rør for sanitær og romoppvarming, kanaler som tilfører friskluft og fjerner bruktluft, innstillingsorganer (brytere, termostater, kraner), rom for tekniske installasjoner, Avstenging av vann, el.

Brann og merking av rømningsveier har eget regelverk som ikke tas opp her.

FDV-instrukser

Med bakgrunn i det som er beskrevet av informasjonsinnhenting foran utarbeides FDV-instrukser som på en oversiktlig måte gir tilstrekkelig informasjon til at drifts- og vedlikeholdspersonell kan betjene og vedlikehold anlegg, utstyr og installasjoner på en sikker, økonomisk og funksjonsmessig riktig måte. FDV-instrukser bør utarbeides med struktur og innhold i henhold til NS5820 Tillegg A ”Oppbygging av brukerhåndbok”. Dette gir følgende hoveddisposisjon til FDV-instrukser

1. Innledning

2. Hoveddata

3. Teknisk beskrivelse

4. Klargjøring

5. Driftsinstruks

6. Vedlikeholdsinstruks

Stoff som minimum bør inngå i dokumentasjonen:

•  Tegninger og tegningslister (As-built)

• Orienteringer (Merkesystem, bruk av digital FDV-dokumentasjon(CD))

• Drift og systeminformasjon

• System- og flytskjema. Funksjonsbeskrivelser.

• Teknisk dokumentasjon/Produktinformasjon/Produktdatablader/Brosjyrer Produktsertifikater

• Generelt om tilsyn og vedlikehold.

• Vedlikeholdsavtaler.

• Innreguleringsprotokoller Måle og prøveprotokoller Kontrolldokumentasjon.

• Nødprosedyrer

• Statiske beregninger

• Mengdeoversikter

• Brukerveiledning

• Garantier

Bruksanvisninger

Brukerveiledning

Det bør også lages en brukerveiledning som er enkel og lettfattelige og tilpasset “ikke-teknikere”. Det lages brukerveiledning både for faste arbeidsplasser/kontorer og for fellesrom(slås opp på vegg).

Brukerveiledningen skal gi generell informasjon om bygningen og tekniske anlegg, intensjon­er (for eksempel inneklima/enøk), hvordan tekniske anlegg fungerer, betjening av termostater, ovner, persienner/solavskjerming, lys, data og telefonkontakter, brann­alarm­anlegget. Veiled­ning­en skal inneholde henvisning til driftskontor (tlf., mail. mv.), og even­tuelle til brukerrep­resen­tant­er.

Brukerveiledningen skal være et eget dokument og tilhøre den øvrige FDV-dokumentasjonen.

Driftsplansjer

I tekniske rom skal det henges opp laminerte driftsplansjer for hvert ventilasjons/kjøle/varmeanlegg som skal inneholde:

• Systemskjema

• Komponentliste (ID-nr og fabrikat/kapasitet)

• Funksjonsbeskrivelse

• Orientering inkl. hvordan anlegget betjenes, regulering, sikringsautomatikk, meldinger og innstilte verdier.

• Feilsøkingsskjema

Veiledning for renholdere

Det bør utarbeides veiledning for daglig renhold av golv.

Topp